Nå har det startet - det store alvoret. 5-års jubileum er igang. Programmet er offentlig, og påmeldinger har allerede kommet inn. Jeg tror ikke noen skjønner hvordan følelsen er av å først forberede seg til å arrangere en to dagers konferanse alt fra lokalisasjon, program, og gjennomføring av dere som deltar. Det er mange følelser i sving - positive men og noen uroelement :-). Hvert år skal lede til ny kunnskap, og økt forståelse, for å delta må man ha gode forkunnskaper og det beste er for de deltakerne som fulgt oss fra starten av for du bygger hele tiden videre på det du lærte fra forrige konferanse. Jeg tror at ved å få mer kunnskap, bli tryggere som hjelpere i møte med noen som skader seg selv så er det en god vei til forebygging, minske stigma og tabu, tror jeg.
1. mars Verdensdagen mot selvskading - fra tanke til virkelighet er ikke så byråkratisk som mange kan tro. For det første er LFSS ikke byråkratiske og vi bruker ikke mange ledd for å komme til en beslutning. Vi ønsker ikke det heller. Målet vårt er å jobbe utenfra og innad og ikke omvendt. Det betyr ta innspillene vi hører fra dere, og så prøver vi å konkretisere det til noe bra. Så hver ny konferanse er laget ut fra årets evaluering der deltakerne har fått sagt noe om hva de ønsker å få mer kunnskap om. Det er ikke vi i LFSS som setter agendaen, det har vi aldri gjort og vi ønsker heller ikke å gjøre det pga det er dere som jobber med våre ungdommer som må si noe om hva dere trenger for kunnskaper. Vi kan mene og synes veldig mye men det kan gjenspeile seg i at vi da lager program som ikke fenger, som ikke er aktuelt eller virker uinteressant. Det betyr at rett etter avsluttet konferanse blir neste års program utformet. Uten en masse møter, komiteer osv. Derimot bruker jeg egne ressurser av våre fagfolk, brukere og pårørende for å ha noen å diskutere med om dette føles rett og riktig. Så tusen takk til alle dere der ute som kommer med innspill, tanker og forslag til forbedringer for det er dere som lager slutt resultatet. Så ja på en måte har vi en uformell komité Å lage en konferanse er som å vente barn :-) man går å ruger lenge før jeg vet ikke om resultatet er bra før det kommer påmeldinger. Ekstra nerver er det på grunn av at konferansen ikke får noen støtte fra de store offentlig samarbeidspartner som f.eks Helsedirektoratet osv. Der har vi søkt men bommet pga det er ikke noen øremerket midler for faget "selvskading" derfor blir også det en ekstra utfordring for å kunne gjennomføre konferansen. Vi vet aldri før påmeldingsfristen har løpt ut om vi kan kjøre det igang eller ikke. Vi må ha et fast antall deltakere for å økonomisk kunne gjennomføre det, pga utgifter for foredragsholdere, reise, opphold, administrasjon osv. Men vi har lykkes i 4 år og jeg er selv stolt over at det går å få til noe uten støtte. Det går å ha god faglig kvalitet til tross ingen økonomi. Dette gjenspeiler seg vel i alle evalueringene der vi ligger over middels i scoringen av faglig innhold. For meg er det belønningen når dere føler at det har gitt dere noe å bygge videre på.
Hvorfor deler jeg disse tankene - jo jeg har innimellom fått spørsmål om hvordan vi jobber, og hvorfor vi ikke er flere innad i LFSS. Vår ideologi er å ikke jobbe innad og ut som nevnt her tidligere, uten omvendt. Vi ønsker å bringe inn det dere opplever i deres hverdag, de som dere møter når man er innenfor systemet, eller jobber i helsevesenet og føler man mangler av kunnskap, osv. Når vi har lyttet til dere, blir alt notert og lagt i vår store hukommelsearkiv :-), så bringes det innad i LFSS, diskuteres på styremøte, bruker det store nettverket vi har av både brukere, pårørende og fagfolk til å drodle videre og så konkretiseres tankene deres og vi prøver å gjennomføre det. Men for å gjennomføre det ønsker vi igjen å bruke dere der ute, for vi tror at ved å skape innflytelse, og engasjement så kan alle føle at man eier en liten bit av LFSS. For LFSS er ikke til for oss den er til for dere. Det er derfor vi klarer å få til så mye for uten dere hadde det ikke gått. Det kan handle om små oppdrag som store. Det kan være over lang tid eller for et enkelt oppdrag der og da. Men uansett er det alltid like verdifullt så lenge det er dere som hjelper oss å bidra til å vokse. Selvsagt kan dette skape litt forvirring for de som lenge jobbet i forskjellige organisasjoner, eller som frivillig andre plasser pga vi ikke gjør som de. Vi har en helt annen tilnærming og det vil kanskje ta litt tid for å skjønne vår arbeidsmåte. Denne ideologien ble skapt allerede fra første stund av det første styret. Vi ønsket mindre byråkrati, mindre møte, div komiteer, osv. Fokus var og er å være deres "talsperson" og bruke eksterne ressurser når vi trenger det og ikke hele tiden innkalle til møter, møter og møter for noe man kan få avklart via en telefon - e-post der og da. Så egentlig har vi mange mange gode hjelpere dere ute, over hele landet som deler av sine erfaringer, tanker, og praktiske oppgaver som ikke dere der ute kanskje alltid ser eller vet om. Og det er slik vi fortsatt ønsker å være - der ute i virkeligheten og ikke innestengt på et kontor med å tro og mene noe ut fra oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar