Det er så enkelt å dømme et annet menneske uten å helt ha hele forhistorien bak seg, eller ens det å være interessert i hva som ligger bak en handling. Er så drittlei det og der jeg kommer fra er dette en vanlig kultur. Derfor har jeg tatt avstand og vil aldri for verden utsette meg for å bli forhåndsdømt eller omgitt av mennesker som ser meg bare ut fra hva det de selv vil se meg som. Der det ikke spiller noen rolle om man viser hvem man er for man likevel er forhåndsdømt til noe som ikke samstemmer med virkeligheten. Samtidig som jeg godt skjønner for ingen mer en det rundt meg i dag vet hvordan mitt liv egentlig har vært, og hvilke spor de erfaringene har satt seg i meg som menneske. En dag skal sannheten frem men det er ikke den dagen i dag.
Jeg er så heldig så jeg velger mine venner, min omgangskrets selv. Mine venner er mitt perlehalsbånd med ulike farger på. Mine venner er min familie og der jeg velger å gi ut mitt liv og kan være meg selv til hundre prosent. Ingen skal noensinne komme å fortelle meg hva jeg burde eller ikke burde gjøre uten å kjenne meg. Eller aldri for den saken skyld. Det er frihet til å velge, og jeg velger nøye hva og til hvem jeg forteller om mitt liv. Vil aldri i verden fortelle mennesker noe om livet mitt som vil komme til å misbrukes, eller man ikke skjønner hvordan, eller respekterer valgene mine jeg tar pga man selv har en helt annen holdning.
"IKKE DØM MEG FØR DU GÅR I MINE SKO" eller ikke bry deg om å legg så mye energi kring mine valg som andre kan ha meninger om ut fra sine egen premisser og fortolkninger. Alle valg jeg tar og har tatt de siste snart 20 årene er vel overveide valg. Disse valg går ut fra hva jeg mår best utav. Ærlig talt så bryr jeg egentlig ikke om hva andre mener om meg selv pga jeg er i dag stolt over den jeg er i dag. Men det handler om at noen ganger må man sette foten ned og markere hva man synes og mener. Dere kan baksnakke meg så mye dere vil, for dere er likevel ikke mine venner. Jeg er omringet av venner som liker meg for den jeg er med både mine gode og dårlige sider men ikke minst for at akkurat JEG er MEG! Høres jeg irritert ut? ja jeg er irritert for iblant så passerer fortiden meg uten at jeg selv vil eller ønsker. Jeg husker veldig lite fra barndommen min pga jeg har i mange år brukte noe som på fagspråk heter "Dissosiasjon" men noe jeg husker veldig godt er ærlighet. Så ved å være ærlig for meg selv og mot andre kommer man lengst med. Å være noe jeg ikke er, eller fortsette å underbygge på det andre ser meg som det gidder jeg ikke mer. Jeg er godt voksen og det finnes grenser for hva man skal utsette seg for. Hvorfor utsette seg for mennesker man ikke mår bra av å være sammen med, når man har en hel gruppe mennesker som man betyr noe for. Å må bra handler om å være sammen med mennesker som gir god energi, som setter pris på akkurat den man er, og som skjønner verdien i min vennskap. Dette er noe min behandler jobbet med når jeg på den tiden gikk i behandling. Det å sortere ut mennesker som taper en på energi, og hvorfor man skal utsette seg for negativ energi, som ender med at man selv taper ved å miste seg selv. Greit hvis ingen skjønner det, og ingen heller for den delen har brydd seg om å spørre. Men da skal heller ingen fortolkninger gjøres uten at fakta finnes. Dessverre baseres disse fortolkninger og "sannheter" av ingenting for man vet ikke historien bak.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar