Kvalitetsikring av erfaringsbasert kunnskap

Fagfolk snakker hele tiden om at fakta må kvalitetsikres, det må vær referanser, og det man sier må komme fra helst noen annen i fagmiljøet som har den beste kunnskapen om tema. Dette burde også handle om erfaringsbasert kunnskap. På lik linje som faget må den erfaringsbaserte kunnskapen som fagfolk skal formidle og være kvalitetsikret. Et eksempel er denne power point presentasjonen som jeg fant på nettet ved å søke på google der alle utsagn her er feil eller ikke helt representativ nok til å kunne mene at dette er det som gjelder for oss som er pårørende. Hvorfor sier da jeg dette? - for det første så tar jeg utgangspunkt i alle de samtaler jeg hatt med pårørende, med fagfolk som har snakket med pårørende, og at jeg selv er pårørende. Igjen vil det som skrives ikke representere noen form for sannhet men jeg synes dette lysbilde viser til hvor viktig det er å kvalitetsikre vår kunnskap også. Det finnes ingen sannhet, og sikkert finnes det pårørende der ute som kanskje føler det slik som dette lysbildet representerer og all respekt til dere som opplever det slik. Og dette er deres isåfall ramme og utgangspunkt med håp om at dere får støtte og veiledning til å få litt mer kunnskap om ditt barns selvskading og med en tro på at da vil disse påstandene endres seg i takt med økt kunnskap og forståelse til selvskading.
Skal nå bruke mine private tanker kring disse påstandene og erfaringer basert på mange mange samtaler gjennom fem år med pårørende.

Jeg har alltid følt at selvskading ikke har noe med selvmord å gjøre, det skjønte jeg til tross at jeg på den tiden ikke hadde noen som helst kunnskap om selvskading og for meg var det et fremmende tema jeg aldri vært oppe i tidligere. Derimot vet jeg at det finnes pårørende som fortsatt tror at selvskading er et selvmordsforsøk. Men ved å klargjøre disse begrepene, og skille på handlingene er de pårørende bedre rustet til å møte sitt barn når neste tilfelle dykker opp. Det skaper og en viss trygghet når man fått denne kunnskapen og informasjonen sier de etterpå.
Å tro at vi foreldre bruker selvskading for å straffe våre barn? det ryster meg og gjør meg sint. Eller at ungdommene bruker selvskading for å straffe oss, det er og en omvendt og forvirrende tolkning som må fjernes før den ens får gro. At ungdommen er egoistisk det har jeg aldri noensinne fått meg fortalt om at det oppleves slik. Det handler om at ungdommene har stor skam og skyldfølelse for sine handlinger, og føler de skuffer sine foreldre ved å kutte seg kan være noe av de tankene ungdommer forteller meg. De har et stort hjerte og mye samvittighet ovenfor hva de gjør og påfører både seg selv og sin omgivelse. Manipulerende - det kommer som rett fra en fagbok og det er noe jeg jobber daglig. Det og få fjernet den forståelsen om selvskading blant helsepersonell og som jeg ofte får spørsmål om. Har aldri hørt det ordet komme fra en pårørende eller venn, dette ordet i min verden eksisterer bare i helsevesenet. Jeg har og undervisning for pårørende og har enda ikke hørt dette. Jeg tror ikke vi ser det slik i det hele tatt. Tror ikke ens at tanken har streifet forbi om at dette handler om å manipulere en familie. Umoden atferd som det siste tolkningen handler vel mer om at dette skjer ofte i tenårene og kanskje de legger ved umoden pga man ikke alltid er klar over sine handlinger, eller hvilke konsekvenser ens handling kan ha?  Man begynner å kutte seg for man har et følelsetrykk og psykisk smerte som man ikke klarer å sette ord på og som for meg er ganske så enkelt å skjønne pga hvilken tenåring klarer helt å sette ord på vonde følelser når ikke vi som voksne kan gjøre det alltid. Bare det at andre er bedre rustet, og noen er mer sårbar og utsatt enn andre. Kanskje er man litt forvirret i seg selv, dårlig selvfølelse, selvtillit og mobbing som gjør at man får alt for mye følelser til å takle hverdagen og en dag blir begeret fullt og man må gjøre seg av med noe av det vonde. Det er ikke en umoden handling i mine øyer men kanskje jeg har feil? Det er en overlevelse mekanisme som må et stort mot til å kunne gjøre noe så vondt i mine øyer som å skade seg selv. Det er ikke noe barnslig eller umodent, det handler om et menneske som blir voksen alt for fort som vokser ur sitt følelsesliv og som bærer så mye mer enn hva man som ungdom burde tåle eller være utsatt for at det må ut en plass. MOT - STYRKE er to ord for meg som kjennetegner alle ungdommer jeg har møtt eller hatt samtale med.

Så hvem skal kvalitetsikre alle denne erfaringskunnskapen? For ved å lage slike holdninger om oss som pårørende skaper det en stor barrière til å jobbe sammen, og for å inkludere oss. Dette kan ses på som vi er problemet og med det så må vi fjernes fra barnet vårt hvis hjelpeapparatet skal lykkes med vårt barn. Så jeg vil gjøre alt i min makt til at slike holdninger og tolkninger om oss som pårørende ikke skal få gro, eller få fotfeste i helsevesenet. Hadde man som fagfolk turt å se oss pårørende i øyene og være tilstede for oss hadde man fått sett noe helt annet. Jeg møter så mange pårørende som har en enorm kunnskap om hva selvskading er, og hvordan håndtere det å være pårørende. Men ikke har alle disse fått denne kunnskapen fra fagmiljøet eller det behandlingssted som barnet dem sitt er på. Nei, den har man fått ved å søke via nettet, litteratur og ved å møte andre i lignende situasjoner. Så kunne man med disse øyene sagt noe om hva vi pårørende tolker om selvskading så hadde dette lysbildet sett annerledes ut. Og dette er én side av saken - ettersom mine erfaringer fra samtaler baseres på de pårørende som ikke har blitt møtt eller sett. Jeg vet og har og fått de fortellingen fortalt meg om de gode hjelperne der ute, de englene som ser bak mennesket og som ser verdien av å jobbe med hele familien. Sammen mot et felles mål. Takk for at helsevesenet finnes og det finnes disse englene. Men jeg jobber for de svake, de som ikke blir hørt og sett eller er like heldig som dere som ikke gjenkjenner seg i dette jeg nå har skrevet. Jeg har et håp og en tro på at ting går seg til underveis ........ men tilbake til tittel - kvalitetsikring handler om at erfaringsbaserte utsagn og uttalelser må kvalitetsikres på lik linje som når fakta og statistikk skal fortelles. Vi er i dag likestilt - Fag - Erfaring - Bruker/kunnskap. Takk for ordet!