Dette ble for dumt.........

Artikkel publisert sykepleien.no datert  040413

Klikk på linken:
Alle får tilbud om bedøvelse

I går satt jeg og googlet etter kildehenvisninger til en kommende prosjektbeskrivelse i forbindelse med kampanjen "Plaster på såret" og kom da plutselig over denne artikkelen som er en etterfølger til en en tidligere skrevet sak Mor til selvskader - krenkes på legevakt

Til dere som følger facebook siden til LFSS Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord vet at jeg den siste tiden har lagt ut litt kritiske kommentarer til studier som er gjort for å finne ut hva som er mestring og gir en bedre hverdag for oss som er litt sårbare. Så tar nok denne undersøkelsen toppscoring i hvor naiv går det an å bli? Jeg håper inderlig at ikke mange fagfolk støtter seg på og tror på denne "lille" spørreundersøkelsen er hele sannheten om tema bedøvelse og sying på legevakt. Det gjør ikke vår jobb eller min jobb noe enklere. Men hvordan kan man tro at det finnes noen legevakt som vil til hundre prosent innrømme at den eller de personene driver med krenkende behandling? Jo, noen sier seg har deltatt og sett og hørt men det står ingenting om hva gjorde man da? Tok man saken opp, jobbet man internt med å kvalitetsikre til at lignende ikke skulle skje igjen? Få som jobber innenfor helsevesenet tør å si ifra når man ser en annen kollega gjør noe som strider mot ens egne holdninger eller etiske rammer. Jeg har selv vært heldig å hatt mange slike samtaler med helsepersonell som ønsker å gjøre en bedre jobb for våre ungdommer som sliter med selvskading men som står mellom barken og veden.

Samtidig komme med denne etterfølgende artikkel etter at man fått lest en mors opplevelse av legevakt ble for meg litt som at man ønsker å forsvare seg. Men jeg hadde ikke forventet meg noe annet enn at  fagfolket  anerkjenner  og støtte hverandre på det som kom ut fra spørreundersøkelsen. Er da alle våre henvendelser som handler om ivaretakelse på legevakt ren løgn? Igjen ser man at det er vanskelig å bli hørt på som brukere/pasient når man hele tiden har helsevesenet som støtter opp på sine egne, og ord blir mot ord. Jeg skjønner godt at man som pasient ikke orker å klage eller sende klage til legevakt og fylkesmann man er redd. Redd for represalier ved neste besøk til legevakten, man er redd for at man ikke blir hørt, og man får lite støtte for sin historie når den som fått klagen sitter sammen med sin arbeidsgivere som i sin tur skal støtte opp den ansatte. Men uten at disse sannhetene kommer frem får man ikke gjort så mye, for dette er heller ikke noe som finnes statistikk på. Derfor blir det et skjult problem. Samtidig som jeg mener at dette er krenkelser som burde lede til advarsel for den som utsetter sine pasienter med slik oppførsel. Har lenge lurt på hvordan får man bort disse "ris"-ene som aldri eller ikke burde ha satt sin fot innenfor helsevesenet eller ihvertfall ikke utsette seg for pasienter som sliter psykisk. Ofte sier jeg at man burde sammenligne helsevesenet som en bedrift - stjeler du fra sjefen din får du sparken - men i psykiatrien oppfører du deg ille, eller krenker noen eller gjør noe som strider etiske og medisinsk får det ingen følger pga man tør ikke klage. Ved å støtte seg på at nei dette skjer ikke på våre legevakter i Norge mener jeg at det og umyndiggjør brukernes opplevelse, og at den da ikke er virkelig, eller opplevd? Ikke et ord om dette, om å myndiggjøre det som har kommet frem og som man er bevist om faktisk skjer.

I sted for å slå seg på bryste å si hva flinke vi er ut fra denne undersøkelsen burde men være mer ydmyk og faktisk ta innover seg at de ting som jeg for meg fortalt og nå nesten daglig den siste tiden faktisk eksisterer og at man i sted burde ta seg tid til å lytte på disse ungdommene, lære seg noe, for dette er nærmer sannheten enn det som kommer frem i denne artikkelen. Ta disse erfaringen man får høre til å gjør noe konstruktivt og implementer det, og  kvalitetsikre så at alle som jobber på legevakt for den samme holdningen til selvskading så kanskje vi kan redusere antall tilfeller som for meg er alt for mange per i dag.

Heldigvis - vil jeg ikke gi opp kampen til et verdig møte på legevakt. Tror dere at dette innlegget vil stoppe her kan dere tenke om for den har nettopp begynt. Dette skal oppover i systemene, og dette skal frem i lyset. Dette kan jeg ikke gjøre uten å ha fortellingen fra virkelig livet, og deres støtte på at dette skal gjøres. Så vent til høsten da jeg håper kampanjen "Plaster på såret" er enda mer konkret og ikke bare et navn med masse tanker som far rundt i luften.

Takk for oppmerksomheten! Ønsker dere alle en fin helg.......