Brukermedvirkning
både ved å jobbe med det rent praktisk i min s.k «riktige jobb» med riktig jobb
mener jeg det som gir meg lønn for dagen. Arbeidet i LFSS gir meg ikke lønn men gir meg
masse kunnskap om livet. Når jeg startet dette arbeid med å sette fokus på «selvskading
og selvmord» var blant dem første henvendelsen til LFSS om hvordan bli møtt på
legevakt i forbindelse med at man skadet seg selv. Jeg visste at det eksisterte
holdninger på legevakt som får håret til å reise seg men det gjorde enda
sterkere inntrykk på meg ved å få disse historien fortalt på papir, og i
samtaler det var mennesker fra virkeligheten og ikke bare noe man hørt som
andre hands informasjon. Ut fra dette og disse henvendelser tok jeg kontakt med
legeforeningen som hadde gjort uttalelser i media om legevakten sin håndtering
av sying uten bedøvelse til den som skadet seg selv. Ett møte ble avtalt på
legeforeningen sitt kontor tror det var en dag i mai for snart 4 år siden. Hva
kom så utav dette møte? Ja det lurer jeg og på. Noe jeg skjønte tidlig er at
legeforeningen ut fra min tolkning er langt fra brukermedvirkning som man kan
komme. Særlig når det handler om å få dette inn på studium og ved å få dem med
brukererfaring til å forelese. Her handler det om at fag skal lære fag. Sånn
heldigvis begynner andre fagområder til å skjønne at det er ikke nok kunnskap.
Man må innhente kunnskapen der den og finnes i livet og så flette sammen faget
med erfaringskunnskapen.
Så igjen nå noen
år senere har dette kommet opp og jeg har igjen fått flere henvendelser om det
som skjer rundt om på legevakter i Norge. Ettersom jeg som menneske ikke liker og
bare å tenke tanker uten å sette dem ut i virkeligheten følte jeg at det var
dags igjen til gripe fatt i dette så skremmende og tabu tema både for dem som
blir møtt av disse holdningene og for dem som jobber innenfor legevakter rundt
om i landet. I store trekk uten å gå inn i hver enkelt sin historie som blitt
fortalt handler dette om:
- - Sydd uten bedøvelse, uten å få tilbud, og med krenkende oppførsel
- - Setninger som er krenkende
- - Etiske holdninger
- - Ivaretakelse generelt til den som har skadet seg selv
- - Hvordan pårørende blir krenket for sin kunnskap
Noen av
fortellingen handler om at «JEG» burde ha sagt ifra om å få bedøvelse. NEI –
det handler ikke om at du som sitter der og eventuelt føler skam og skyld, har
det vondt i sjelen i tillegg skal tenke over din egen behandling når du
oppsøker legevakt. Jeg er selv utdannet hjelpepleier og har i mange år jobbet i
somatikken og vet at det er vi som skal være på tilbud siden eller når noen
kommer inn med kuttskader så skal vi som hjelpere komme med en medisinsk
vurdering som i disse tilfellene skulle falle seg helt naturlig ved å si noe om
at her må vi legge en bedøvelse før vi syr. Jeg håper inderlig at jeg har klart
å møte en som skadet seg selv ved å være å opptre på eksakt den samme måten som
hvilken som helst annen kuttskade, uten å legge noe mer skam og skyld på
pasienten. I hvert fall har det alltid vært min hensikt og mål når jeg skal
stelle disse sårene. For meg handler det om at det er som hvilken kuttskade som
helst bare at dette har en helt annen intensjon som jeg som hjelpere ikke
trenger å belaste pasienten med. I sted kan jeg prøve å være lyttende, få
pasienten til å føle seg trygg, skape en kontakt ved at det er ikke farlig å
snakke om dette til meg, men ikke minst handler det om noe så viktig som å «SE»
bak handlingen. Noe jeg ikke skjønner, hvorfor må man forskjellsbehandle disse
jentene og guttene bare for at hensikt har vært noe helt annet enn de å være
utsatt for en ulykke. Kuttene må uansett ivaretas på samme måte uavhengig av
hvordan dem kom til. Det snakkes mye om at det handler om for lite kunnskap til
hva er selvskading faglig, men jeg mener at dette handler mer om holdninger og
etikk som vi skal ha uansett hva vi møter og hvem vi møter som hjelpere. Dette
er basekunnskapen og det viktigste for å kunne møte noen som har det vondt. Ja,
dessverre får jeg ofte høre at leger etterlyser mer kunnskap innenfor
psykiatrien, men likevel mener jeg at skal du kunne møte pasienter som sliter
psykisk med verdighet. Jeg tror at man for å kunne møte en som skadet seg selv
på legevakt må glemme det faglige på grunn av ev usikkerhet, for det hemmer en
i å møte og se pasienten. Dette handler om som alt annet innenfor psykiatrien om
at vi er så låst på at man må ha en diagnose og forholde seg til for å kunne
behandle. Som kan lede til at vi glemmer at det faktisk er et menneske bak
diagnosen med egne følelser og tanker og som selvfølgelig kan være styrt eller
preget av den s.k diagnosen. Det er ikke helheten det er bare en liten del av
så mye større. Så den dagen legevakt kan senke skulderen, tenke på å møte dem
på lik linje som alle andre skader, se og lytte da er vi et lite stykke på vei.
«Det enkle er ofte det beste» ………
Videre ble dette
til at nå må det gjøres noe på nytt for og igjen prøve å redusere disse holdningene og
opplevelsen i møte med legevakt. En viktig ting som sjelden tas opp er at dette
er ofte starten på at disse ungdommer ikke vil søke opp hjelpeapparatet pga dårlige
erfaringer ved møte på legevakt. Derfor tror jeg man må tenke over at
legevakten er for mange første erfaringen med helsevesenet og ved å oppføre seg
nedlatende, og krenkende legger det til hinder for ungdommer til å senere søke
hjelp. Dette er noe som gjenspeiler seg i dem fleste fortellinger og i
tilfeller der jeg prøver å få vedkommende til å søke hjelp så vil dem ikke på
grunn av dårlige erfaringer som ofte har vært legevakt. Som DPS skal være veien
in og ut av psykiatrien må man tenke noe lignende om legevakten. Det som skjer
der er utrolig viktig for videre hjelp og ønske til å få hjelp ved en senere
anledning. Legevakten er alfa og omega til å vise frem til hvordan man kan bli
og skal bli møtt på en god måte. Der såes frøet til om man får en positiv
erfaring ved at det ikke er farlig å søke hjelp. Som verste konsekvens har vi
de som har så mange dårlige erfaringer bak seg som ikke lenger søker hjelp og som
i sin tur leder til at kutt ikke blir sydd, ikke blir ivaretatt så det oppstår
komplikasjoner, og enda mer alvorlige senvirkninger av skadene. Derfor ble
tanken om å lage en nasjonal kampanje til. Med hjelp fra brukere har vi fått en
tittel og et arbeidsnavn – «Plaster på såret» Utfordringen er å nå denne
kampanjen til dem som trenger å få vite om den, og ikke minst få spredt om
budskapet og at det finnes hjelp å få for sine opplevelser. En utfordring er
til for å løses så jeg ser ikke det som en stopper snarere at man kanskje må
bruke litt mer tid på å finne ut gode løsninger og hvordan gå veien videre.
Disse handlinger
som foregår rundt om i landet er for det første et lovbrudd
Helsepersonalloven § 4 forsvarlighet
I lovteksten
står det bl.a.:
Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i
samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets
kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.
Helsepersonell skal innrette seg etter
sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter
videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det,
skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert
personell.
Lov om kommunale helse- og
omsorgstjenester m.m.
Kapittel 4. Krav
til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet
§ 4-1. Forsvarlighet
Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal
være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at:
a. den
enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og
omsorgstjenestetilbud,
b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig
tjenestetilbud,
c. helse-
og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å
overholde sine lovpålagte plikter og
d. tilstrekkelig
fagkompetanse sikres i tjenestene.
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient-
og brukerrettighetsloven)
§ 2-1a. Rett til
nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste
Pasient og bruker har rett til et verdig
tjenestetilbud i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd,
bokstav b.
Kommunen skal gi den som søker eller trenger helse- og omsorgstjenester,
de helse- og behandlingsmessige opplysninger vedkommende trenger for å ivareta
sin rett.
Kilde:
Lovdata.no
Ettersom jeg har
ett stort egen interesse i lovverk så prøvde jeg å finne flere lovverk og
paragrafer og kanskje finnes det flere. Men alt henger ikke bare på lovverk,
det handler om etikk og krenkelser som det kanskje finnes noe ut fra
menneskerettighetsloven?
Men nå er det
slik at alt er ikke sort og hvitt, jeg vet om mange legevakter som er utrolig flinke
til å møte den som skader seg selv, og jeg vet om mange av ungdommene som har
positive opplevelser men vi må få stopp på det som skjer for det er alt for
mange som er rammet til at jeg kan sitte og høre på uten å gjøre noe med dette.
Takk til alle dem som jobber på legevakt og som skjønner hvordan man skal
håndtere dette på en god måte, stå på! Dere er gull verdt og kanskje dere burde
være dem som skal nå ut til alle dem som ikke oppfører seg.
Tidligere uttalelser og artikkel fra Trondheim:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar